Helsepersonell sin erfaring med smittesporing av apekopper – en kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn I mai 2022 ble det påvist flere tilfeller av virussykdommen apekopper utenfor endemiske områder i verden. Apekopper er endemisk i sentral- og vestafrikanske land. Det ble meldt om smittekjeder hovedsakelig blant menn som har sex med menn uten forutgående reise i endemiske områder. Helsepersonell i Oslo kommune fikk i oppgave å smittespore. For intervjuobjektene var dette en ukjent sykdom og det fantes ingen prosedyrer for hvordan dette skulle håndteres. Formål Formålet med studien var å undersøke helsepersonell sine opplevelser og erfaringer med å smittespore apekopper i utbruddet 2022. Forskningsspørsmål Hvilke erfaringer gjorde helsepersonell seg ved smittesporing av apekopper i utbruddet i 2022? Hva erfarte helsepersonell ved smittesporing av apekopper som en ny sykdom? Materiale og Metode Det ble gjort enkeltvis semistrukturerte intervjuer med seks helsepersonell ansatt i ulike bydeler i Oslo kommune. Materialet ble analysert med Malterud sin kvalitative metode; Systematisk tekstkondensering. Resultat Intervjuobjektene syntes at smittesporing av apekopper gikk relativt greit da de hadde nylig erfaring med smittesporing fra Covid-19 pandemien. De påpekte at det var avgjørende å ha tilpassede verktøy og faglig bistand. Smittesporing knyttet til seksuell aktivitet opplevdes mer utfordrende. Å ha lite kunnskap om sykdommen apekopper skapte utrygghet i rollen, spesielt hos sykepleierne. Flere mente at det hadde lettet og styrket arbeidet hvis de hadde samarbeidet med andre bydeler. Informasjonen fra index kunne ofte være mangelfull og begrense videre smittesporing. Tross dette mente alle det var viktig å smittespore for både utbruddet og index sin del da det var viktig informasjon som skulle deles begge veier. Konklusjon Når helsepersonell skal smittespore nye sykdommer er det viktig med erfaring, tilpassende verktøy, kunnskap, faghjelp og samarbeid for å gjøre dette komplekse arbeidet.