Alternativ till voldforståelse. En diskursanalyse av forståelse och håndtering av vold i Norge

Abstract

Studien undersøker hvordan en aktør som driver voldsforebyggende tiltak i Norge representerer problemområdet vold og hvilke effekter disse representasjonene kan ha. Spesifikt analyseres tre veiledere som retter seg til voldsutøvere, voldsutsatte og såkalte potensielle voldsutøvere, utviklet av stiftelsen Alternativ til Vold. Studien er gjort med en diskursanalyse, inspirert av Bacchis WPR-metode (2009), med et poststrukturelt utgangspunkt. Studien viser at vold fremst representeres som et psykologisk problem, som beskrives som skadelig for individet og idealet om familieharmoni. Vold representeres også som et kulturelt problem, som knyttes til «Andre kulturer». Med denne representasjonen forstås vold som en trussel mot det som beskrives som norske verdier om likestilling og individets frihet. Effekter av disse problemrepresentasjonene knyttes til et syn på voldsutøveres behov av behandling og avstigmatisering, samt et syn på voldsutsatte som utilstrekkelige foreldre. Videre representeres migranter som aksepterende av voldsutsatthet, som maktutøvere og kriminelle. Studien viser en motsetning mellom beskrivelsen av slike tiltak som sentrale av regjeringen, og tiltakenes målgruppe som utelukker alvorlig vold og dermed voldens kjønnede mønstre. Studien viser en grense mot et kombinert syn på vold, da vold forstås som enten strukturelt (kulturelt) eller individuelt (psykologisk).