The Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risks from Chemicals and the Dutch Expert Committee on Occupational Standards : 130. Tin and inorganic tin compounds

Abstract

Exposure to inorganic tin occurs in the mining and smelting of tin ore, in tin plating, solder, alloy, toothpaste, ceramics and textile production. Acute gastrointestinal illness follows the intake of food containing high levels of tin. Tin absorption from the gut is < 5%. Tin is deposited in bone, liver, kidneys, and lymph nodes. Effects of tin are growth retardation, anaemia, changes in enzyme activities, interactions with the absorption and excretion of calcium, copper, iron and zinc, and morphological changes in liver and kidney. SnCl2 was considered not carcinogenic in rats and mice, with the possible exception of C-cell tumours in the thyroid gland in male rats. Tin chlorides produce DNA-damage in vitro. SnCl2 is irritating to skin. Inhalation of SnO2 may cause X-ray changes (stannosis), but no apparent pulmonary dysfunction and no fibrosis. Data are insufficient for identification of a scientific basis for an occupational exposure limit.

Eksponering for uorganisk tinn forekommer i tinngruver og smelteverk, i produksjon av tinnvarer, lodding, legeringer, tannkrem, keramikk og tekstiler. Inntak av mat med høyt nivå av tinn gir akutt magetarm sykdom. Absorpsjon av tinn fra tarmen er < 5%. Absorbert tinn blir avsatt i bein, lever, nyre og lymfeknuter. Effekter av tinn er veksthemming, anemi, endringer i enzymaktivitet, interaksjon med absorpsjon og utskillelse av av kalsium, kopper, jern og sink og morfologiske endringer i lever og nyre. SnCl2 ble vurdert som ikke kreftfremkallende hos rotter og mus, med et mulig unntak for C-celle svulster i skjoldbruskkjertelen hos hannrotter. Tinnklorider gir DNA-skade in vitro. SnCl2 irriterer hud. Inhalasjon av tinn kan gi røntgenologiske forandringer (stannose), men tilsynelatende ingen reduksjon i lungefunksjon og ingen fibrose. Data er utilstrekkelige for å identifisere et vitenskapelig grunnlag for en grenseverdi for eksponering i arbeidet. Nøkkelord: bein, lever, magetarm sykdom, nyre, grenseverdi for eksponering i arbeid, SnCl2 , stannose, tinn, toksisitet